Bondeopprøret er over – for nå. Vi får en ny runde neste gang bøndene setter seg til forhandlingsbordet, de gir seg ikke med de smulene de får i år. Det finnes mange regnestykker på bøndenes inntektsutvikling.

Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Tirsdagens hovedoppslag i Smaalenenes Avis er sjokkerende lesning. Når man vet at behandlingsbehovet for rusavhengige i Norge er meget stort, er det helt uforståelig at Helse Sør-Øst velger å legge ned suksesshistorien Phoenix Haga i Eidsberg. Det sies at behandlingsplassene skal erstattes og sågar utvides ved en ny institusjon som Frelsesarmeen har etablert i Fetsund. Det kan neppe være tvil om at behovet er så stort at Fetsund-tilbudet bør komme i tillegg til og ikke i stedet for både Phoenix Haga og Nybøle i Spydeberg.

Sørgelig at Snack’n i Askim ble påført sitt “banesår” og dermed sin for noen av oss sin aldrende sjarm. Må vel bare innse at det er endringer i sentrum som er ønsket av noen og andre ikke (jeg blant sistnevnte). Tidligere “mistet” vi en gedigen flott funkisbygning der gamle BP/NOROL var, og som etterlot seg et åpent gap i sentrumsbildet og i Askims “sjel”.

Avisa kommer sent til Maura i Nannestad, men nå ern her og jeg vil gjerne bidra med et innlegg, som også er til støtte for Arne Sollund fra Spydeberg som ville ha seg en øl her om dagen!

Jeg fikk meg en god latter da jeg så vannsøylen eller fontenen til Marker kommune. Dette er ikke noe annet enn en overbetalt hageslange som står og spruter.

17.mai Grunnlovsdagen.

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til den pågående aksjonen blant bønders krav om bedre inntjening i landbruket. Argumentasjonen så langt har vært veldig tafatt. Eksemplet med at bonden kun får kr 1,30 av et brød som koster kr 25,90 i butikken er bokstavelig talt «helt på jordet».

Askim IFs friidrettsgruppe med undertegnede i spissen har de siste ukene hatt ryddedugnader for NCC langs både E18 og flere av fylkesveiene i distriktet. Vi tjener dermed penger på en god gjerning.

For litt over to år siden var jeg innsatt ved en såkalt høyrisikoavdeling i et av landets største fengsel. Det er en tilværelse jeg har hatt i mange av mitt 33 år gamle liv. Min hverdag besto av vold, kriminalitet og rus. Jeg hadde ingen positive verdier og kunne ikke bidra med noe som gagnet andre mennesker eller samfunnet generelt. Fra jeg kom i tenårene har livet mitt vært preget av usikkerhet, mangel på tilhørighet og håpløshet. Jeg har nesten tatt knekken på mine foreldre og de har vært nødt å snu ryggen til sin eldste sønn fordi jeg stjal og ødela alt jeg kom over. Alle mine barndomsvenner ble etterhvert byttet ut med nye “venner” som var i samme destruktive situasjon. Etter som årene gikk, enten innesperret i fengsel (Les; forbryterskole) eller i et stadig mørkere hull av rus og desperasjon, ble håpet om endring bare mindre. De siste årene hadde alle rundt meg resignert, inkludert meg selv. Jeg prøvde flere ganger og ta mitt eget liv, men var til og med ute av stand til det.

Å legge ned behandlingsinstitusjonene Phoenix Haga i Eidsberg og Nybøle i Spydeberg rammer først og fremst dem som får livsviktig behandling på disse stedene. Den dreier seg om å rasere sterke fagmiljøer innen narkotikaomsorg, altså om brukernes ve og vel. Forsvinner fagmiljøet, forsvinner også tryggheten og den stabile hverdagen for dem det gjelder.

På annet sted i Origo har jeg skrevet at jeg helt uenig i påstanden om at forskning skulle føre til at vi får en bedre skole, og at elevene lærer mer. Påstanden krever en del forklaringer:

Norge trenger forskning. Vi må ligge i fremste rekke når det gjelder utvikling og nyvinning. Derfor er det betenkelig som Aftenposten melder, at de store universitetene i landet øker administrasjonen mye mer enn forskningen. Antall forskere øker litt, antall byråkrater øker mye. Heldigvis gjelder ikke dette vårt nærmeste universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Men heller ikke der kan de garantere en fremtid uten økt antall byråkrater.

Helsebiblioteket sprer desinformasjon. Får de også betalt av legemiddelsindustrien?

Jeg er en av dem som gjerne handler i butikk på Tomter. Jeg har derfor i mange år – ikke 15 måneder – ventet på at Handelsforeningen og Otter Brødholt skulle realisere planene sine i form av et butikksenter som kunne gi oss noe mer enn et minimumstilbud.