Noen er sikkert enige i dette…….:-)

Til og med de beste naboer, venner, ektefeller og kjærester kan – i den tro at man gjør det rette – ta valg som gjør at man ender opp med å snu hverandre ryggen. Man sårer og blir såret, avviser og blir avvist, viser mistillit og blir mistenkt tilbake. Feiltolkningene kommer som perler på en snor fordi man ikke lenger evner å lytte og se. Man er bare inne i sitt eget og vil forsvare det til det siste for ikke å tape ansikt. I stedet for å stoppe opp og se hva som skjer, så kjører vi oss enda mer fast. Å innrømme feilsteg og ukloke valg sitter langt inne. Sånn er det for de aller fleste av oss. Enkle psykologiske mekanismer, men dog så kompliserte å forholde seg til.

Det er mulig mange vil le når de om ikke altfor mange år vil se at to- og trefeltsstrekningene på nye E18 må bygges ut til fire. Men det er mer til å gråte av.

Politimann sparket i ansiktet – reddet av kvinnelig kollega

Bondeopprøret er over – for nå. Vi får en ny runde neste gang bøndene setter seg til forhandlingsbordet, de gir seg ikke med de smulene de får i år. Det finnes mange regnestykker på bøndenes inntektsutvikling.

Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Tirsdagens hovedoppslag i Smaalenenes Avis er sjokkerende lesning. Når man vet at behandlingsbehovet for rusavhengige i Norge er meget stort, er det helt uforståelig at Helse Sør-Øst velger å legge ned suksesshistorien Phoenix Haga i Eidsberg. Det sies at behandlingsplassene skal erstattes og sågar utvides ved en ny institusjon som Frelsesarmeen har etablert i Fetsund. Det kan neppe være tvil om at behovet er så stort at Fetsund-tilbudet bør komme i tillegg til og ikke i stedet for både Phoenix Haga og Nybøle i Spydeberg.

Sørgelig at Snack’n i Askim ble påført sitt “banesår” og dermed sin for noen av oss sin aldrende sjarm. Må vel bare innse at det er endringer i sentrum som er ønsket av noen og andre ikke (jeg blant sistnevnte). Tidligere “mistet” vi en gedigen flott funkisbygning der gamle BP/NOROL var, og som etterlot seg et åpent gap i sentrumsbildet og i Askims “sjel”.

Avisa kommer sent til Maura i Nannestad, men nå ern her og jeg vil gjerne bidra med et innlegg, som også er til støtte for Arne Sollund fra Spydeberg som ville ha seg en øl her om dagen!

Jeg fikk meg en god latter da jeg så vannsøylen eller fontenen til Marker kommune. Dette er ikke noe annet enn en overbetalt hageslange som står og spruter.

17.mai Grunnlovsdagen.

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til den pågående aksjonen blant bønders krav om bedre inntjening i landbruket. Argumentasjonen så langt har vært veldig tafatt. Eksemplet med at bonden kun får kr 1,30 av et brød som koster kr 25,90 i butikken er bokstavelig talt «helt på jordet».

Askim IFs friidrettsgruppe med undertegnede i spissen har de siste ukene hatt ryddedugnader for NCC langs både E18 og flere av fylkesveiene i distriktet. Vi tjener dermed penger på en god gjerning.

For litt over to år siden var jeg innsatt ved en såkalt høyrisikoavdeling i et av landets største fengsel. Det er en tilværelse jeg har hatt i mange av mitt 33 år gamle liv. Min hverdag besto av vold, kriminalitet og rus. Jeg hadde ingen positive verdier og kunne ikke bidra med noe som gagnet andre mennesker eller samfunnet generelt. Fra jeg kom i tenårene har livet mitt vært preget av usikkerhet, mangel på tilhørighet og håpløshet. Jeg har nesten tatt knekken på mine foreldre og de har vært nødt å snu ryggen til sin eldste sønn fordi jeg stjal og ødela alt jeg kom over. Alle mine barndomsvenner ble etterhvert byttet ut med nye “venner” som var i samme destruktive situasjon. Etter som årene gikk, enten innesperret i fengsel (Les; forbryterskole) eller i et stadig mørkere hull av rus og desperasjon, ble håpet om endring bare mindre. De siste årene hadde alle rundt meg resignert, inkludert meg selv. Jeg prøvde flere ganger og ta mitt eget liv, men var til og med ute av stand til det.

Å legge ned behandlingsinstitusjonene Phoenix Haga i Eidsberg og Nybøle i Spydeberg rammer først og fremst dem som får livsviktig behandling på disse stedene. Den dreier seg om å rasere sterke fagmiljøer innen narkotikaomsorg, altså om brukernes ve og vel. Forsvinner fagmiljøet, forsvinner også tryggheten og den stabile hverdagen for dem det gjelder.