Bondeopprøret er over – for nå. Vi får en ny runde neste gang bøndene setter seg til forhandlingsbordet, de gir seg ikke med de smulene de får i år. Det finnes mange regnestykker på bøndenes inntektsutvikling.

Hvilke som er riktige, er vanskelig å si. Det vi registrerer er at mange bønder for så vidt har en viss inntektsutvikling, mens de som omsetter bøndenes melk, kjøtt og andre produkter, sitter igjen med svimlende overskudd. Når bøndene får sine kroner, slår det ut i høyere priser. 120 kroner året ville dette oppgjøret kostet forbrukeren. De store summene betaler vi til matvarekjedene. Fire aktører rår over 99 prosent av markedet, det ligner på monopol. To av dem, NorgesGruppen og Reitan-gruppen hadde i fjor hver seg overskudd på rundt 2,2 milliarder kroner, det samme som var bøndenes utgangspunkt i årets jordbruksoppgjør. De ble tilbudt 900 millioner. De store aktørene øker prisen ut til kundene mens bøndene får mindre for mange produkter. Det er lett å skylde på bønder, det er lett å danne seg myter om at de har sugerør inn i statskassa. Vi ser dem daglig, de har det tilsynelatende like bra som oss. Men det betyr ikke at denne viktige gruppen skal ha en dårligere inntektsutvikling enn andre. Stadig færre bønder kan opprettholde levestandarden kun ved gårdsdrift. Det blir stadig færre bønder rundt om, kulturlandskap gro igjen og bygder avfolkes. Det er ikke bare fordi bønder synes det er så koselig i byene, det henger sammen med med vilkårene i landbruket.

Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Frps prinsipper kort:
- Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
- Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Via denne linken til FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg finner du beskrivelsen av hva vi ønsker dagens handlingsregel erstattet av. FrP bygger landet, vi bruker ikke opp oljepepengene.

Tirsdagens hovedoppslag i Smaalenenes Avis er sjokkerende lesning. Når man vet at behandlingsbehovet for rusavhengige i Norge er meget stort, er det helt uforståelig at Helse Sør-Øst velger å legge ned suksesshistorien Phoenix Haga i Eidsberg. Det sies at behandlingsplassene skal erstattes og sågar utvides ved en ny institusjon som Frelsesarmeen har etablert i Fetsund. Det kan neppe være tvil om at behovet er så stort at Fetsund-tilbudet bør komme i tillegg til og ikke i stedet for både Phoenix Haga og Nybøle i Spydeberg.

Selv har jeg i jobbsammenheng erfart hvilke positive resultater Phoenix Haga kan skilte med. Mange av Haga-beboerne har ikke fullført ungdomsskolen, og lærere fra Eidsberg ungdomsskole har i mange år undervist Haga-elevene som deretter har avlagt eksamen, ofte med gode resultater. Flere av dem har også fått arbeidspraksis ved skolen, og de har utført dette arbeidet på en god måte. Senere har de enten fortsatt sin utdanning eller gått ut i arbeidslivet.
Etter flere års erfaring har Phoenix Haga fått et sterkt renommé med gode og dokumenterte behandlingsresultater. Her er det ikke snakk om korttidsopphold, som fort kan ende med tilbakefall. Her er ettervernet like viktig, og når to tredeler av beboerne deretter kan komme tilbake i samfunnet som varig rusfrie, så er dette faktisk et svært godt resultat. For de mange som har klart seg, har dette verdi i seg selv. Samtidig sparer samfunnet store beløp for hver enkelt person som kan gå ut i det normale arbeidslivet.
Når beboere og ansatte sier at de vil kjempe mot den varslede nedleggelsen, vil jeg oppfordre lokalsamfunnet til å støtte denne kampen. Ikke minst bør de politiske partiene ta opp saken med sine fylkes- og landspartier. I så måte tegner det dårlig når man ser den defensive holdningen ordfører Erik Unaas ser ut til å innta. Han ser ut til uten videre å godta nedleggelsen som et uforanderlig faktum og er mer opptatt av hvilke andre aktiviteter Haga kan brukes til i fremtiden.
For øvrig ser det ut til at det statlig toppstyrte Helse Sør-Øst nok en gang overkjører de ansatte og de lokalt folkevalgte på samme måte som ved sykehusomkalfatringen i Oslo. Ting skal skje altfor fort. Før det tas drastiske beslutninger om nedleggelse av velfungerende foretak, bør ansatte og lokale myndigheter tas med på råd. I det minste må det kunne legges fram overbevisende faglige og samfunnsøkonomiske begrunnelser for slike vedtak. Jeg vil slåss for å bevare Phoenix Haga inntil jeg blir overbevist om at landets rusomsorg ikke trenger dette flotte foretaket. Jeg oppfordrer også alle de politiske partier i Eidsberg, Spydeberg og Østfold til å delta i kampen.
Jan Arild Jakobsen, Eidsberg SV
(Publisert i Smaalenenes Avis 18/5 2012)

Sørgelig at Snack’n i Askim ble påført sitt “banesår” og dermed sin for noen av oss sin aldrende sjarm. Må vel bare innse at det er endringer i sentrum som er ønsket av noen og andre ikke (jeg blant sistnevnte). Tidligere “mistet” vi en gedigen flott funkisbygning der gamle BP/NOROL var, og som etterlot seg et åpent gap i sentrumsbildet og i Askims “sjel”.

Forslag til NY SNACK-bar på branntomta nå, synes jeg at Askim Kommune virkelig kan bidra til å rette opp skandalen de gjorde med å rive gamle BP! Synes at de kan bidra KRAFTIG til å bygge ny Snack-bar med gamle BP som modell i fasade. Verkstedport kan jo med fordel omdesignes, men “elementene” beholdes slik de var, om nødvendig speilvendes. I utgangspunktet er jeg ikke tilhenger av funkis-stilen, men den gamle BP’n var det noe helt spesiellt med som tiltalte meg og svært – svært mange andre.

Vil også mene at funkis-formspråket vil være meget funksjonelt på et slikt etablissement samt smelte bedre inn der det ligger inntil jernbanetrasèen og den mer ruvende apotekergården enn gamle Snack’n gjorde, som (unnskyld utsagnet-) mer lignet en nødløsning fremfor et permanent bygg for fremtiden. Men – det har nærmest vært en institusjon i bybildet som vi ikke vil miste, for det er hyggelig å kunne nyte sin kaffe, baguett, pizza eller pils på et sted der man kan gjennomføre en samtale uten å måtte skrike til hverandre. De plassene har vi mer enn nok av i Askim og knapt ingen lignende alternativer som Snack’n nå når den fikk sitt endelikt.

Håper på “bot og bedringstøtte” fra komunen som kan hjelpe bedriften på bena igjen. Er dette “helt på trynet” eller kan det være en ting å tenke på?

Avisa kommer sent til Maura i Nannestad, men nå ern her og jeg vil gjerne bidra med et innlegg, som også er til støtte for Arne Sollund fra Spydeberg som ville ha seg en øl her om dagen!
Arne er rullestolbruker og ble nektet øl fordi han “kjørte” rullestolen sin til “Fredriks pizza”
han gjør helt rett i å anmelde driverne av restauranten og han burde også anmelde follo politiet, for å ikke kan reglene!
Dette har vi i vår kommune (Nannestad)tatt opp flere ganger og vi har også et svar på spørsmålet som blir stilt her.
Arne har full rett til å nyte sin øl i fred, og ingen kan nekte ham servering. Dette vil isåfall være diskriminering. fordi Arne er å regne som GÅENDE, selv om han sitter i en elektrisk rullestol.
Skjenkebevillingen burde vært fratatt denne driveren av restauranten umiddelbart!
Hvis en trafikk koordinator i politiet forteller deg at dette er en vanskelig sak, er det noe galt med hans leseevne. For jeg går da ut i fra at politiet leser seg gjennom lovverket før de går ut i tjeneste?
En slik rullestol går i 9,9 km i timen og det er vanskelig å få den opp i toppfart uansett. Du blir da sett på som gående!
Helt enig med Arne Sollund, anmeld dem for diskriminering!

Jeg fikk meg en god latter da jeg så vannsøylen eller fontenen til Marker kommune. Dette er ikke noe annet enn en overbetalt hageslange som står og spruter.
Når Rødenessjøen går hvit eller det blåser en flau vind over sjøen, så er det rett og slett flaut å være Markerboer, da ligger vannstrålen nesten flat. Denne vannstrålen skal markere innkjøringen til en fin grensekommune?
Dette er en ikke levert vare, dette bærer preg av en levering fra et firma som umulig kan fontener av denne typen.(se til Moss)
Hageslangen min gir mer trykk når jeg vanner i hagen. Og bare for å nevne det, en prostataoperert mann kan konkurrere med Marker kommunes vannsøyle etter endt operasjon ved urologisk avdeling.
Direkte flaut…og overbetalt sprut. Kraftigere pumpe, større slange=større sprut

Tømmerfløtere med sine tømmerhaker på en kunstig øy av tømmer, og sprutende vann rundt bena inkl lys, har satt kommunen på kartet.

17.mai Grunnlovsdagen.

Grunnlovsdagen, det var en gang en grunnlov…….etter at Norges statsmenn og kvinner gikk inn for EØS-avtalen og Schengen avtalen så har Norges Grunnlov blitt utvannet og radbrekket av direktiver og bestemmelser gjennom nevnte avtaler.

17. mai har utspilt sin rolle, legg den ned og innfør Frigjøringsdagen i Norge, den 8. mai 1945, som nasjonaldag. Her kan ikke direktiver og lover fra det store ”demokratimørdaretrollet” i EU ikke komme å forandre på.

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er i teksten datert 17. mai, men ble først signert og beseglet dagen etter, den 18. mai.

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til den pågående aksjonen blant bønders krav om bedre inntjening i landbruket. Argumentasjonen så langt har vært veldig tafatt. Eksemplet med at bonden kun får kr 1,30 av et brød som koster kr 25,90 i butikken er bokstavelig talt «helt på jordet».

Hadde bonden bakt brødet på gården og solgt det til butikken og fått kr 1,30 så hadde sikker dette fortalt mer om bonden enn butikken. Siden dette bonden leverer kun er en del av det som til slutt skal bli til det nevnte brødet, er regnestykket ganske håpløst.
Nå vet ikke jeg så mye om prispåslag på kornets vandring fram mot brødboksen, men veien dit har jeg hørt om. Fra bonden går kornet til mølla hvor det blir bearbeidet og et eller annet sted i prosessen blir til mel, som igjen havner i et bakeri som forhåpentligvis får betalt for investeringer i maskiner og produksjonslokaler, samt strøm utgifter og lønnskostnader. Bakeriet bør også ha en viss fortjeneste utover produksjonskostnadene slik at de kan fortsette å bake brød. Utsalgsstedet har også utgifter for å få solgt brødet, og bør vel også ha en viss fortjeneste for å holde det gående, så det er kanskje ikke så rart at brødet koster såpass.
For øvrig støtter jeg bondestanden økonomisk med å spise poteter innkjøpt direkte fra forskjellige gårder i distriktet for kr 8,00 per kilo.
Roger Kristensen
(Publisert i Smaalenenes Avis 16/5 2012)

Askim IFs friidrettsgruppe med undertegnede i spissen har de siste ukene hatt ryddedugnader for NCC langs både E18 og flere av fylkesveiene i distriktet. Vi tjener dermed penger på en god gjerning.

Det er imidlertid nedslående å se på all forsøplingen rundt om i distriktet, og det er sikkert ikke noe bedre de fleste andre plasser med tett bebyggelse. På noen få kilometer plukket vi sekk på sekk med søppel, og det var mange gjengangere: Tomme sigarettpakker, snusbokser, drikkebokser og drikkeflasker, for ikke å snakke om alle kaffebegrene og brusbegrene fra fastfoodkjedene.
Det virker som om det må en holdningsendring til fra tidlig alder for å unngå all forsøplingen. Er det virkelig blitt slik at nesten alle må rulle ned bilvinduet for å bli kvitt litt emballasje de har i bilen? Latskap, rett og slett. Hvorfor ikke bare putte søppelet i en pose og kaste det når man kommer hjem eller i nærmeste offentlige søppelkasse? Synes man virkelig det er vakkert å se alt søppelet som ligger rundt i grøftene langs veiene?
En annen ting er all emballasjen som blåser av containere eller private bilhengere som er på vei mot søppelfyllinga i god hensikt. Det kan man se på hvilket som helst sted på veiene i nærheten av en søppelfylling. Plastremser, papp og isopor i mengder. Oppfordringen her er å sikre lasten bedre. Så til det aller verste. Rundt om på rasteplassene dropper folk fra seg det utroligste, de nærmest tømmer bilen for skrap og etterlatenskaper. Ja, de overlater til andre å rydde opp etter seg.
Nå er veiene ryddet, men allerede dagen etter at vi var ferdige, var forsøplingen i gang igjen. Dere burde være flaue og skamfulle, for å bruke søppelkassa på riktig vis er barnelærdom og noe alle burde kunne.
Dette skrives med håp om et renere nærmiljø, noe alle burde bidra til.
Lasse Jensen, Askim
(Publisert i Smaalenenes Avis 16/5 2012)

For litt over to år siden var jeg innsatt ved en såkalt høyrisikoavdeling i et av landets største fengsel. Det er en tilværelse jeg har hatt i mange av mitt 33 år gamle liv. Min hverdag besto av vold, kriminalitet og rus. Jeg hadde ingen positive verdier og kunne ikke bidra med noe som gagnet andre mennesker eller samfunnet generelt. Fra jeg kom i tenårene har livet mitt vært preget av usikkerhet, mangel på tilhørighet og håpløshet. Jeg har nesten tatt knekken på mine foreldre og de har vært nødt å snu ryggen til sin eldste sønn fordi jeg stjal og ødela alt jeg kom over. Alle mine barndomsvenner ble etterhvert byttet ut med nye “venner” som var i samme destruktive situasjon. Etter som årene gikk, enten innesperret i fengsel (Les; forbryterskole) eller i et stadig mørkere hull av rus og desperasjon, ble håpet om endring bare mindre. De siste årene hadde alle rundt meg resignert, inkludert meg selv. Jeg prøvde flere ganger og ta mitt eget liv, men var til og med ute av stand til det.

Jeg var så heldig at jeg fikk komme til Phoenix Haga juni 2010. Der ble jeg møtt av stramme tøyler, men med en kjærlighet, respekt og forståelse jeg ikke hadde kjent på tidligere. Hjelpen jeg har fått til å gjøre den jobben som gjør meg til den jeg er idag kunne ingen andre enn Phoenix Haga gitt meg! Jeg har prøvd flere andre steder, uten å nevne navn, der alt fra kristendom til kroppsbygging og TV-titting et par måneder skulle endre min livsførsel. Det nyttet såvidt der og da! Jeg trengte å lære nye måter å leve livet mitt på, og å få lov til å øve på dette, feile i trygge omgivelser og øve enda mer! Ny adferd, nye verdier og nye reaksjonsmønster er ikke lett å lære seg, men det er mulig på et sted som Phoenix Haga. De ansatte og fellesskapet ved Phoenix Haga sitter på en erfaring og kunnskap som er unik og nødvendig.

Helse Sør-Øst ønsker å kutte tilbudet til Haga for heller å satse på kortidsbehandling (Les; oppevaring) og steder der gutter og jenter som meg skal få “medisiner” for “sykdommen” vår. VI TRENGER IKKE MEDISINER! Det er å nedverdige meg som et menneske ved å fortelle meg at “du er så svak, deg er det ikke håp for, du må ha statlig dop” Vi behøver behandling som strekker seg over lang nok tid til å lære seg å leve livet UTEN medikamenter, slik som dere andre!

Jeg er idag fortsatt en del av ettervernet og fellesskapet vi har ved Phoenix Haga, jeg har to jobber, begge med barn og ungdom. I tillegg avlegger jeg i disse dager eksamen til studiekompetansen som jeg har tatt på kveldstid over ett år, slik at jeg kan begynne på Universitetet til høsten. Jeg kan gå rett i ryggen og se hvem som helst rett inn øynene. Min familie er samlet igjen og min far har fått sin sønn tilbake. Jeg vet hvor stolt dem er av meg og hvor glad de er i meg. Fritiden min er fylt med sunne aktiviteter og interesser jeg mistet fordi jeg begynte å ruse meg. Jeg har fått meg verdens nydeligste kjæreste som jeg nå kan og tør være ærlig med, fordi jeg er stolt av hvem jeg er og hva jeg gjør Hele livet mitt er forandret! Jeg er blitt en ressurs for første gang i mitt liv!!!

Phoenix Haga er et komplett og helhetlig behandlingssenter som har gitt meg og mine venner muligheten til å bidra for lokalmiljøet her i Askim og Mysen, hjelpe hverandre og være stolte av det vi gjør! Det er en synd at politikernes kunnskap om dette er så mangelfull, og at det å spare noen kroner på kort sikt overskygger det store bildet!

Vær så snill, still opp og hjelp oss til å beholde dette stedet! Jeg skylder Phoenix Haga så uendelig mye!

Med hilsen Bertil

Å legge ned behandlingsinstitusjonene Phoenix Haga i Eidsberg og Nybøle i Spydeberg rammer først og fremst dem som får livsviktig behandling på disse stedene. Den dreier seg om å rasere sterke fagmiljøer innen narkotikaomsorg, altså om brukernes ve og vel. Forsvinner fagmiljøet, forsvinner også tryggheten og den stabile hverdagen for dem det gjelder.

Årsaken til at denne saken kommer opp nå, er at helsetjenester legges ut på anbud. Narkomane kan man anbudsherse med, bestemor skal, ifølge politikere, ikke på anbud. Anbudssystemet har sikkert gode sider, men det er lite egnet til å skape trygghet og stabilitet for dem som mer enn noen trenger nettopp det. I 22 år har Phoenix Haga gjort en enestående og særdeles vellykket innsats for narkomane. Så skal de som behandles, de aller fleste med lyse fremtidsutsikter, ut på anbud. Hvilken trygghet skaper det?
Det hevdes fra Helse Sør-Øst at rusfeltet skal styrkes, at det skal bevilges mer penger. Det er jo bra. Men vi er overbevist om at selve anbudsrunden med all den utrygghet og usikkerhet den medfører, kan bidra til å skape ytterligere behov. Narkomane på vei ut av rushelvete skal slippe den belastningen det er å bli kasteballer i et anbudssystem hvor kroner er viktigere enn innhold. Det koster å behandle narkomane, det koster å gi dem et stabilt tilbud. Men det kan bli mye, mye dyrere å skape usikker om hvilket tilbud og hvilken fremtid de får. Kanskje det ikke er så farlig, det dreier seg jo om forskjellige budsjetter?

På annet sted i Origo har jeg skrevet at jeg helt uenig i påstanden om at forskning skulle føre til at vi får en bedre skole, og at elevene lærer mer. Påstanden krever en del forklaringer:

Frem til ca 1850 var ikke undervisningen sentralisert eller styrt av staten. Unge lærte det de må kunne av sine foreldre eller andre. Det heter ”naturlig opplæring”.
Det sies ofte at barn på den tiden var ikke mye vært og at de tvangs nesten med vold å jobbe. Det er ikke sant, det bekreftes av flere historiker spesialisert på barnens rolle i samfunnet.

Barn liker å jobbe, og på den tiden var man voksen fra det man kunne klare seg selv. Normalt rundt åtte års alderen, og de ”små voksne” var stolt over å tilhøre voksenverden.
Mellom 1850 og 1930 kom den nåværende skoleformen til, og reformene har ikke vært særlig omfattende: Forskningen har dreid seg rundt spørsmål som ”Hvilke fag skal undervises i skolen”, ikke om ”Hva er det absolutt viktigste og nødvendigste for folk å kunne?”.

Men tenk etter: Barn lærer det meste de skal kunne under de første 6 årene i deres liv. De lærer å prate (ibland flere språk), å gå og løpe, å tenke, å være selvstendig og kreativ, å spise og drikke, å lese andre mennesker for å vite hvem de kan stole på og hvem ikke. Med andre ord, naturlig opplæring.

Så kommer det inn i skoleverden, og må lære at verden består av ulike fag, og at det er en ringeklokke som bestemmer når det skal inn for læring, og ut av klasserommet – med andre ord, til og med leketiden styres av klokken. Innen de neste tre årene har barnet glemt å tenke selv, og problemene begynner på alvor. Ja, ibland begynner det tidligere, men det skal ikke jeg ta opp her og nå…

Så hvorfor går ikke skolen tilbake og bruker den naturlige innlæringen som har vært i bruk i flere tusen år, og fortsatt brukes i land som vi velger arrogant å kalle ”u-land”? Fordi da mister staten styring og kontroll over individet, og det skaper usikkerhet. Akkurat som for tiden (kanskje et dårlig eksempel…), når bøndene streiker: De er selvstendig tenkende individer som klarer å ta eget initiativ i hverdagen. Men de kan, som nå, skape usikkerhet i samfunnet, og det ønskes ikke av politikerne.

Så tilbake til forskning og skole: Forskningen i dag driver ikke med spørsmål som har med effektiv naturlig innlæring å gjøre, og av den grunn går den bare rundt i egne spår. Forskningen har også bidratt til fjerning av gymnastikk og praktiske fag. Politikerne har lyttet til forskningen, og derfor er vi der vi er i dag.

Det var bare noen tanker, og det finnes mer… kanskje en annen gang…

Norge trenger forskning. Vi må ligge i fremste rekke når det gjelder utvikling og nyvinning. Derfor er det betenkelig som Aftenposten melder, at de store universitetene i landet øker administrasjonen mye mer enn forskningen. Antall forskere øker litt, antall byråkrater øker mye. Heldigvis gjelder ikke dette vårt nærmeste universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Men heller ikke der kan de garantere en fremtid uten økt antall byråkrater.

Årsakene til økningen er flere og sammensatte. Men universitetene har fått mer arbeid med å rapportere tilbake til eiere og offentlige myndigheter. Rapportering er nødvendig, men man kommer raskt til et punkt der rapportering tar overhånd, da det går ut over forskning – og undervisning.
Denne utviklingen skjer både i barne- og ungdomsskoler, videregående og på universitetene. Ikke bare øker antall byråkrater, også undervisningspersonalet og forskerne må utføre mer byråkratisk arbeid. Man skal hele tiden dokumentere og melde tilbake. Fra skolemyndighetene kommer direktiver og forordninger som skolene må følge. Mye kan helt sikkert bety at vi får en bedre skole, at elevene lærer mer, eller at forskningen blir bedre. Skolen skal være i stadig utvikling. Men det skal ikke utvikle seg dit hen at skoler og universiteter trenger flere byråkrater og må utføre mer byråkratisk arbeid. Forskning og undervisning er viktigst, uansett.

Helsebiblioteket sprer desinformasjon. Får de også betalt av legemiddelsindustrien?

De skriver på sin webside at “En stor amerikansk studie avkrefter langt på vei mistanken om at ADHD-medisiner kan føre til alvorlige hjerte- og karsykdommer hos barn og unge. …”.

Uhørt!

Selveste legemiddelsprodusentene advarer mot hjerteproblemer (høy blodtrykk, stans, arytmi, plutselig død, etc), men alikevel mener noen “eksperter” at det ikke er noen risiko!

Les advarselen fra Strattera: “There have also been reports of stroke, heart attack, and increased blood pressure and heart rate.”

Les også “advarselen fra Ritalin”:
“WARNINGS
Serious Cardiovascular Events
Sudden Death and Pre-Existing Structural Cardiac Abnormalities or Other Serious Heart Problems
Children and Adolescents
Sudden death has been reported in association with CNS stimulant treatment”

Når selveste produsente advarer folk, hvordan kommer det seg at både ADHD Norge og Helsebiblioteket sprer slik informasjon?

Jeg er en av dem som gjerne handler i butikk på Tomter. Jeg har derfor i mange år – ikke 15 måneder – ventet på at Handelsforeningen og Otter Brødholt skulle realisere planene sine i form av et butikksenter som kunne gi oss noe mer enn et minimumstilbud.

Dette er åpenbart en urealistisk forventning. Otter Brødholts siste uttalelser i saken tyder på at også han kan bli gammel før omtalte planer realiseres. At han greide å forpurre andres byggeplaner, skal etter hans utsagn være til beste for Tomters befolkning. Det minner om de som søker trøst i belønning i evigheten. Mange av oss vil trolig ikke ha behov for butikk da. På bakgrunn av det som har skjedd med dagens butikk, er uttalelsen tåpelig.
Det tragiske er at vi vanlige beboere i Tomter ikke har noen enkel påvirkningsmulighet. Vi kan boikotte dagens butikk som jo, etter meldinger i media, igjen er tatt i lettferdig omgang med norsk lov. Boikott hjelper oss imidlertid ikke. Jeg er derfor bekymret for følgende:
Otter Brødholt og Handelsforeningen – om det er noe igjen av den – har trenert utbyggingen i Tomter så lenge at alle har innstilt seg på at de må finne andre handelssteder. Det er en utvikling som kan bli tung å snu. Otter Brødholt og hans støttespillere har også lagt seg i veien for utbygging på Solberg og derved demonstrert at det ikke skal skje noe på Tomter. Derved har vi fått dobbelt sett av bakstreveri. At han i den saken har inngått en vanhellig allianse med Hobøl Arbeiderparti, gjør bare saken verre, og riktig ille når det samordnes med andre, slektsnære politikere.
De oppslagene vi har hatt i pressa den siste tiden stimulerer neppe interessen hos dem som kunne tenke seg å flytte til Hobøl og Tomter. Da er det selvfølgelig langt mer tiltrekkende å flytte et hakk lenger østover. Motarbeiding av utbyggingsplaner, nekting av ølsalg, kommunens brudd på anbudsregler, Robek-registeret, høy eiendomsskatt, slikt skaper ingen entusiasme hos den som søker et trygt sted å bosette seg. Det gir snarere inntrykk av et lurvete samfunn.
Jeg har kvidd meg for å gå inn i dette fordi jeg ikke kan gjøre noe med det, bare uttrykke min frustrasjon, som jeg nok deler med mange.
Men slik situasjonen nå er blitt, bør det være solid grunnlag for en ekspropriasjonssak i Tomter sentrum. Nå er situasjonen så håpløs at det går på samfunnsinteressene og lokal-behovene løs. Og da har politikerne et grunnlag for å gripe inn. De kan ikke sitte og se på at eiere i Tomter sentrum legger stedet dødt. Og det er helt klart at Brødholt og Handelsforeningen ingen planer har om konkrete tiltak. Det er ikke riktig som Otter Brødholt uttalte at de/han har 15 måneder gamle planer, det dreier seg snarere om 15 år! Men det er ikke planer vi trenger, vi trenger handling og iverksetting.
H. Njøs